- Recently Played
- My Playlists
- Favourites
Your Music
- Events
Events
Published 21 days ago in Folk / Singer-Songwriter
Du er lyset
- 3
- 1
- 0
- 0
- 0
- 0
Der Text schildert die innere Zerrissenheit von Soldaten, die körperlich unversehrt aus einem Einsatz zurückkehren, seelisch jedoch verletzt bleiben. Er thematisiert Schuldgefühle, Verlust von Kameraden, gesellschaftliche Ausgrenzung und das Unsichtbarsein psychischer Narben. Statt Heldentum geht es um den Wunsch nach Frieden, Verständnis und einem Platz in der Gesellschaft. Am Ende steht ein mitfühlendes „Gesehenwerden“: die Anerkennung, dass diese Menschen nicht gebrochen oder falsch sind, sondern mit ihrer Last weiterleben.
0 comments
No comments found
Song Lyrics
×
Jeg kom tilbake med hel hud
Men noe ble igjen der i støvet
Støvlene rene, blikket fremover
Men innvendig er jeg fortapt
Vi var unge, vi var stille
Ingen heltemot, bare en stille vilje
Vi ville ha fred, ikke ære, ikke lønn
Bare hjem, bare helskinnet – men en ble igjen
Ingen ser deg, ingen hører
Hva som ødelegger deg om natten mens du sover
Ingen spør hva som river deg i stykker
Når du ler, men innerst inne skriker
Ingen teller dem som falt innvendig
I landet som sier: Du var for mye
På bussen, i parken, på festen
Bare blikk som får deg til å kalle deg «gjerningsmann»
Du bærer ditt kors, men uten glans
Du har gitt – uten dans
En kamerat, et skritt for langt
Et skarpt lysglimt, så var det to
Splinter der, arr her
Men ingen spør hva som ble igjen av deg
Ingen ser deg, ingen spør
Hvorfor blikket ditt er så langt
Hvorfor du tier når andre går
Hvorfor du nøler med å reise deg
Ingen teller hvem som lever med skyld
Bare hvem som ikke passer inn i fredsbildet
Vi kom hjem, men ikke tilbake
Vi søker støtte i hvert blikk
Ikke berømmelse, ikke ordener, ikke applaus
Bare en plass – og en vei ut
Ingen ser deg – men jeg ser det
Frykten, skjelvingen når du går
Jeg skriver til deg det ingen sier:
Du er ikke feil – du er lyset
For dem som døde, for dem som står
For dem som om natten.
Men noe ble igjen der i støvet
Støvlene rene, blikket fremover
Men innvendig er jeg fortapt
Vi var unge, vi var stille
Ingen heltemot, bare en stille vilje
Vi ville ha fred, ikke ære, ikke lønn
Bare hjem, bare helskinnet – men en ble igjen
Ingen ser deg, ingen hører
Hva som ødelegger deg om natten mens du sover
Ingen spør hva som river deg i stykker
Når du ler, men innerst inne skriker
Ingen teller dem som falt innvendig
I landet som sier: Du var for mye
På bussen, i parken, på festen
Bare blikk som får deg til å kalle deg «gjerningsmann»
Du bærer ditt kors, men uten glans
Du har gitt – uten dans
En kamerat, et skritt for langt
Et skarpt lysglimt, så var det to
Splinter der, arr her
Men ingen spør hva som ble igjen av deg
Ingen ser deg, ingen spør
Hvorfor blikket ditt er så langt
Hvorfor du tier når andre går
Hvorfor du nøler med å reise deg
Ingen teller hvem som lever med skyld
Bare hvem som ikke passer inn i fredsbildet
Vi kom hjem, men ikke tilbake
Vi søker støtte i hvert blikk
Ikke berømmelse, ikke ordener, ikke applaus
Bare en plass – og en vei ut
Ingen ser deg – men jeg ser det
Frykten, skjelvingen når du går
Jeg skriver til deg det ingen sier:
Du er ikke feil – du er lyset
For dem som døde, for dem som står
For dem som om natten.